Kata artikkel i KO

[gabro]

Jeg likte artikkelen din meget godt, Gunnar.

Jeg har som kjent vaert opptatt av kata i mange aar, og gaatt igjennom en del forskjellige med deg og tidligere medlemmer av klubben. For tiden trener jeg stort sett Goshin Jutsu, med Jililan, under Bob Thomas.

Kata var, som du nevner, helt essensielt i koryu (bujutsu som stammer fra foer 1868) (hvorvidt det er essensielt i Okinawa/eller Kina baserte kampsporter, hvor de trenes alene, er for meg en annen debatt). Til tross for at randori ble trent baade i sverd-skoler og jujutsu-skoler, var kata den viktigste biten. En av grunnene er at man trener opp forstaaelsen av Ma-ai, eller avstandsforstaaelse.

I kendo trener man og kata i tillegg til den rene "whack-somebody-with-a-stick" delen. Hovedgrunnen er at man skal faa forstaaelsen av at man faktisk trener en sverdart. Kata legger mer vekt paa at kuttene faktisk skal kunne drepe. Paa meg fungerer judo kata paa samme maate. I Randori-no-kata er maalet og rendyrke teknikker og legge vekt paa alle detaljene. Detaljer som ikke kommer frem i Randori og langt mindre shiai. Kime-no-kata, for meg, handler om tai sabaki foerst og fremst, mens Ju-no-kata avsloerer subtile detaljer om balansebrudd. Jeg tror at kata trening kan fortelle oss mye om judo, og hvordan judo boer trenes.

Paa den andre side har jeg endret litt syn paa hvem som boer trene kata. Treneren i en av klubbene jeg er i her borte kan dirigere meg hvor han vil paa mattene, teknikkene hans er energisparende og han bruker lite styrke og han har ALDRI trent kata (han har yondan). Hvem forstaar judo bedre? Svaret er selvsagt at hans forstaaelse av judo er lysaar foran min egen.

Jeg mener altsaa at det er problemfritt at jeg som enkeltperson velger aa ikke trene kata i det hele tatt (kanskje dette boer ha noe aa si for mine fremtidige graderinger, men det er en annen sak igjen). MEN, jeg mener ogsaa at det er viktig at kata fortsetter som en del av judo, blant annet av samme aarsaker som de du nevner, men ogsaa rett og slett fordi det er judo og er en viktig del av judohistorien! Derfor boer kata trening opprettholdes (og katakonkurranser utbres), og jeg er glad for at TJK fortsatt legger stor vekt paa nettopp denne delen.

MG

Beklager min "stream of conciousnes" tilnaerming, men jeg har skrevet dette innimellom lab-arbeid og gaatt litt til og fra.

EDIT: Jeg gav treneren min feil grad .....

[Elos]

Judo er flere idretter.  Den ene er en steinhard fysisk konkurransesport som ender opp med deg i en OL-finale (hvis du er god nok).  Den andre er en sport hvor det ikke finnes noen fysisk konkurranse.  Hvor du bare ”konkurrerer” med deg selv. Du bare søker kunnskap om noe underlig. Dette er en læreprosess, mer enn en sport. Et sted midt i mellom finnes kata.  Du konkurrerer, men i noe som mer må kalles en teaterforestilling enn en fysisk idrett. 
Det er dette som gjør Judo så unik og forskjellig fra de aller fleste andre idretter.  PS: Ola Graff begynte med judo på 70taller ikke på 80tallet.  Han likte nok kata bedre enn det vi en del andre drev med som prøvde å drepe hverandre på matta under hver trening.
Hilsen Nils, tidligere judoutøver og formann i AK59 1978 og 1979.

[Gunnar]

Takk for innlegg Nils. Min erfaring med kata er at en kataøkt kan være vel så fysisk krevende som en kamp eller randori. På den andre siden er det de som gjennomfører en kata uten å anstrenge seg særlig fysisk (disse er enten 6.-10.dan eller uten særlig katakunnskap :-). Jeg håper du hjelper oss å rekonstruere mer histore fra 60 og 70 tallet  - fra den tid AK59 var "judoklubben" i byen. Jeg begynte selv i 84 og da i TSI og kom ikke til TJK før i 86. Mads viser til Artikkel i KO i denne tråden - den er nok ikke publisert ennå, men her er altså den slik jeg har nå levert den i fra meg:

Kata - en judohistorisk aktualitet.- av Gunnar Davidsson 2.dan, leder Tromsø judoklubb

Konkurranse i kata, slik karate/taekwondo og enkelte andre kampsporter driver med, er så godt som ukjent på judokonkurranser her i Norge. Kata blir faktisk litt uglesett og av noen sett på som en kuriositet og foreldet krav i forbindelse med dan graderinger.

Judo er utviklet på slutten av 1800-tallet med basis i studier av en rekke av de gamle asiatiske kamp- og krigskunster (juijitsu/jujutsu) som på den tiden sto i fare for å gå i glemmeboka for alltid. Shihan Jigoro Kano (Judoens grunnlegger) satte seg fore å ta vare på det beste i disse gamle kunstene og utviklet "Kodokan Judo" først som Budo og senere som idrett/sport.

Mye av den gamle kunnskapen var det ikke mulig å skrive ned og en del "skulle" ikke nedtegnes. Derfor utviklet de gamle kampkunstmesterne forskjellige kataer for å ta vare på kunnskapene i sin stilart og via dem føre dem videre fra den ene generasjonen til den neste. Dagens judo ville ikke hatt det spekter med judoteknikker en har i dag, ja vi ville sågar ikke hatt Judo i det hele tatt, hadde det ikke vært for de gamle kataene til disse forskjellige Jujutsu-skolene som utgjorde fundamentet og utgangspunktet til Kodokan Judo.

Shihan Kano mente da også at kata måtte være en sentral og integrert del av Judo og vektlegges like mye som randori og shiai (kamp). Det ble laget en rekke "offisielle" kataer, noen av Kano selv og noen av de andre anerkjente mesterne innen Kodokan. Det er i hovedsak de offisielle Kodokan-kataene som studeres, innøves og brukes i graderinger og konkurranser i dag (der slike konkurranser avholdes). I tillegg til de offisielle kataene finnes det en rekke varianter og uoffisielle kataer utviklet av forskjellige judomestere.

Kata er en av Judoens grunnpilarer og idébank for videreutvikling av Judo som olympisk idrett. Alle judoprinsipper er beskrevet i forskjellige kataer, alt fra hilsningsmåter, tai-sabaki, kast og holdegrep til avansert styrketrening og livsfarlige selvforsvars- og angrepsmetoder. Noen kataer praktiseres uten bruk av våpen, mens andre inkluderer sverd, kniver og sågar pistol.

Det er et begrenset antall klubber og personer som har drevet seriøst med kata i Norge, men et økende antall judokas har begynt å interessere seg for denne formen for judo. I dag finnes det få tilbud for katainteresserte og det har vært liten interesse fra judoforbundet. Det har vært fremmet forslag om at det blir satt opp Norgesmesterskap i kata, men foreløpig er dette ikke behandlet seriøst av Norges judoforbund. Forbundet har vært inne på tanken om å forsøke å starte et Kata-akademi (som er en suksess i Sverige) eller en komité for å fremme kata som del av judo.

[gabro]

Du konkurrerer, men i noe som mer må kalles en teaterforestilling enn en fysisk idrett. 
Det er dette som gjør Judo så unik og forskjellig fra de aller fleste andre idretter. 
Hilsen Nils, tidligere judoutøver og formann i AK59 1978 og 1979.

Hei Nils,

hyggelig aa hoere fra tidligere medlemmer. God post, men jeg vil arrestere deg litt paa bruken av ordet "teaterforestilling" .

Det er min forstaaelse at en kata praktisert som i koryu ikke er teater, men maa vaere levende og ha en foelelse av at man faktisk er i shin ken shobu (kamp om liv og doed er en brukbar oversettelse). Hvorvidt dette faktisk praktiseres er en annen ting. Og for kata konkurranser (hvor Gunnar og jeg har forsoekt oss litt) er det nok stort sett en forestilling, hvor alt maa vaere saa feilfritt som mulig.
Saa poenget mitt er at selv om mange nok trener kata som en rutine hvor alt maa stemme, saa er ideen bak en annen.

Oedelegger kata konkurranser selve ideen om kata? Det er en ting jeg har tenkt litt paa i det siste, saerlig etter at jeg begynte med iaido. Jeg tror det er lett og bli fanget opp i detaljstudier om hvor armen skal vaere, hvilke vinkel foten skal peke etc, uten aa faktisk tenke over hva som skjer og hvorfor, om man legger all vekt paa konkurranse.
Paa den annen side, om folk blir interreserte i kata, saa spiller det ingen rolle. Heller utvannet enn utdoedd!

Igjen, hyggelig aa hoere fra deg. Haaper du henger rundt saa vi kan plukke hjernen din for detaljer fra tidlig Tromso Judo (jeg er en oppkomling som startet i 1985).

Mads