Judo er best kjent for sine kast, men inneholder mye mer enn
det. I en judokamp brukes både kast og holdegrep der
motstanderen holdes nede på bakken. Utøvere over 16 år kan også
bruke armbend og kvelinger. Armbend går ut på å bende
albueleddet til motstanderen til denne gir opp. I kvelinger
blokkeres blodtilførselen til hjernen eller luftrøret. Kvelinger
og armbend kan kanskje høres farlig ut men det er strenge
sikkerhetsregler og en utøver har alltid stor respekt for sin
motstander. I motsetning til i mange andre kampsporter bruker
man ikke slag og spark i judokonkurranser.
I judo er ferdighet, teknikk, timing og smidighet, det
viktigste, fremfor rå styrke. Det viktigste prinsippet i judo er
utnyttelse av motstanderens styrke og fart. Målet er å utnytte
motstanderens styrke til egen fordel, gjennom å ta kontrollen og
få han ut av balanse.
Judotrening og konkurranse, foregår på tykke judomatter
slik at man ikke skader seg når man blir kastet. Stor del av
opplæringen går også på å lære fallteknikk - slik at en kan
falle uten å skade seg.
Området en judokamp foregår på kalles
konkurransearealet. Dette er på minimum 14 x 14 meter, maksimum
16 x 16 meter, og mattene er vanligvis grønne.
Konkurransearealet er delt i to soner av faresonen som er
markert av en 1 meter bred rød sone. Arealet innenfor faresonen
pluss faresonen kalles kamparealet og er det området av matta
som kampen foregår på. Dette er på minimum 8 x 8 meter og
maksimum 10 x 10 meter. Mattene på utsiden av faresonen kalles
sikkerhetssonen, og er nettopp det - en sikkerhet for at ingen
skal lande på utsiden av mattene.
En judokamp foregår mellom to utøvere. Det er om å gjøre
å først oppnå 10 poeng, eventuelt ha høyeste enkeltscoring innen
kamptiden går ut. Kampen dømmes av tre dommere, en mattedommer
som står inne på matta og to kantdommere som sitter på en stol i
hver sitt hjørne av kamparealet.
