Trening og teknikk

Treningene starter og slutter alltid med at elever og trenere hilser på hverandre. Dette kan gjøres sittende eller stående. Elevene danner ei linje vendt mot trenerne. Hilsningen gjøres for å vise respekt for hverandre. Treneren hilser på elevene for å takke for at de vil komme og trene, mens elevene hilser på treneren for å takke for at han eller hun vil komme og trene dem. En hilser ved å bøye hodet og overkroppen og ser ned i matta. En skal ikke se motstanderen i øynene under hilsing, dette betyr at en ikke stoler på eller respekterer vedkommende.

Teknikkene deles inn i bakketeknikker, som består av kvelinger, armbend og holdegrepsteknikker, og kastteknikker. Målet er å få motstanderen på ryggen, enten ved kast eller ved å holde fast i holdegrepsteknikker. Ved kveling og armbend er målet å få motstanderen til å overgi seg. Kvelinger og armbend læres ikke til barn. I konkurranser kan disse teknikkene bare benyttes av juniorer, det vil si utøvere over 16 år.

For å forhindre skader ved armbend og kvelinger, og også ellers, er det viktig at utøverne vet hvilke signaler de skal gi som tegn på at de gir seg. Den som utfører teknikken må også vite å tolke disse signalene. Når en utøver gir seg klapper han hånden, eller foten, to eller flere ganger i matta eller på motstanderen. Han kan også si "maita" som betyr "jeg gir meg". Motstanderen skal da straks slippe taket.

Et godt grep i motstanderen er viktig for å få til en kastteknikk. I et standard grep tar man tak med den ene hånden i nedre del av ermet til motstanderen og den andre hånden i kragen på motsatt side. Andre grep enn dette standard grepet kan ikke holdes i mer enn 3 - 5 sekunder i konkurranse med mindre man starter et angrep.

Å kaste en motstander som står stødig er vanskelig. For å klare å kaste en motstander uten å bruke for mye krefter må man enten bruke den ubalansen motstanderen er i eller aktivt gjøre noe for å få motstanderen ut av balanse. Balansebruddet kan gå i alle retninger: forover, bakover, til siden eller skrått forover eller bakover.

Albueleddet er det eneste leddet som er lov å sette bend på i judo. Dette er fordi albueleddet er relativt robust, og man kjenner smerte før det blir farlig. Det skal likevel alltid utvises stor forsiktighet når armbend øves og brukes, da det ellers kan oppstå skader. Grunnen til at barn ikke skal lære armbend er at en feil utført teknikk kan medføre skade som vil følge en resten av livet. Selv for voksne utøvere er det viktig at disse teknikkene utføres rolig og kontrollert. På samme måte som for kvelninger skal et armbend alltid slippes umiddelbart når motstanderen gir seg. I konkurranser skal dommeren være ekstra oppmerksom på armbend.