Kata - en historisk aktualitet

"Hva er poenget med å lære kata, når Judo er en kampsport?" Dette er et spørsmål som av og til dukker opp, og da spesielt fra lavere graderte utøvere som synes kata er vanskelig og derfor kanskje ikke noe særlig artig. Andre synes at kata-trening er det mest spennende ved judo i tillegg til å være en verdifull og viktig treningsform.

Hvorfor driver vi da med kata og hvorfor mener vi at alle våre medlemmer skal studere kata?

Judo er en idrett som er utviklet med basis i studier av en rekke av de gamle asiatiske kamp- og krigskunster (juijitsu/jujutsu). Mange av disse sto i fare for å gå i glemmeboka når Shihan Jigoro Kano satte seg fore å ta vare på det beste i disse gamle kunstene og utviklet Kodokan Judo som Budo og senere som idrett. Kampkunst kan ikke bevares gjennom århundrer kun ved hjelp av skreven tekst og/eller tegninger.

En del av kunnskapen var det ikke mulig å skrive ned og en del "skulle" ikke nedtegnes. Derfor utviklet de gamle kampkunstmesterne forskjellige kataer for å ta vare på kunnskapene og føre dem videre fra den ene generasjonen til den neste. Hadde det ikke vært for at de gamle kunnskaper var tatt vare på nettopp i form av forskjellige kataer, så hadde det nok ikke vært så mye for Shihan Kano å ta tak i. Vi ville helt sikkert ikke hatt det spekter med Judoteknikker å boltre oss med i dag, ja vi ville sågar ikke hatt Judo i det hele tatt, hadde det ikke vært for de gamle kataene til disse forskjellige Jujutsu-skolene som utgjorde fundamentet og utgangspunktet til Kodokan Judo.

Shihan Kano mente da også at kata måtte være en sentral og integrert del av Judo og vektlegges like mye som randori og shiai (kamp). Det ble laget en rekke "offisielle" kataer, noen av Shihan Kano selv og noen av de andre anerkjente mesterne innen Kodokan. Det er i hovedsak de offisielle Kodokan-kataene som studeres, innøves og brukes i graderinger og konkurranser i dag. I tillegg til de offisielle kataene finnes det en rekke andre kataer som kun noen få innvidde mestere kjenner.

Kata er derfor Judoens grunnpilarer men også idébank for videreutvikling av Judo som olympisk idrett. Alle Judoens prinsipper er beskrevet i forskjellige kataer, alt fra hilsningsmåter, tai-sabaki, kast og holdegrep til avansert styrketrening og livsfarlige selvforsvars- og angrepsmetoder. Noen kataer praktiseres uten bruk av våpen, mens andre inkluderer sverd, kniver og sågar pistol.

Norsk Judo har tatt mål av seg å tredoble medlemstallet de neste årene. Utfordringen synes å være at klubbene har problemer med å holde på medlemmene og mange klager over mangel på voksne medlemmer som kan ta ansvaret for styre og stell i klubbene.

Situasjonen i Judo-Norge er at vi etter hvert har fått en del Judokas som er ferdig med sin aktive konkurransekarriere. Siden de ikke lenger er motivert til å delta i stevner, får en ikke brukt de ressursene som disse folkene representerer i stevnesammenheng. En del slutter med Judo fordi de ikke lenger finner det utfordrende, andre på grunn av skader eller utbrenthet. Et økende antall av disse Judokas har imidlertid begynt å intressere seg for den delen av Judo som ofte blir lite fokusert på i den såkalte "aktive" konkurransedelen av judokarrieren, nemlig kata. I dag finnes det ikke noe organisert tilbud for disse, de holder stort sett på med sin katatrening i sine klubber og eventuelt på treningsleirer i utlandet. Det er langt mellom kata-kursene og oppvisninger finnes det lite av utover tiltak som de enkelte klubber arrangerer sporadisk.

Det har vært fremmet forslag om at det blir satt opp Norgesmesterskap i kata som en del av de ordinære Norgesmesterskapene (og eventuelt NC-stevner). Dette vil kunne ha følgende fordeler:

- Eldre (voksne) utøvere som er ferdig med den aktive konkurransekarrieren får et tilbud i stevnesammenheng. Dette vil tiltrekke de mer erfarne Judokas til de forskjellige stevner, noe som kan utnyttes av stevnearrangøren i forbindelse med dømming, sekretariat med flere.

- Stevnet vil få en "medievennlig" del, hvor blant annet TV og fotografer kan få gode bilder uten at de må bruke hele dagen på å vente på "seierskastet".

- Antall stevnedeltakere kan potensielt økes, både i gjennom det at eldre trenere/ledere i klubbene "drar" med seg yngre utøvere i klubben når de selv allikevel skal delta i Katakonkurranse, i tillegg til de som måtte komme kun for katakonkurransen.

- Katakurs kan avholdes i forbindelse med stevner, noe som ofte etterlyses blant annet fra kandidater for dan-graderinger.

- Judoen i Norge blir som helhet mer variert og potensialet med hensyn på å ta vare på eldre Judokas innenfor sporten blir adskillig større, med mindre utbrenthet og frafall som resultat.

- Dersom vi får media med oss, noe som absolutt skulle kunne være mulig, har vi grunnlag for bedre mediadekning og profilering og derav økt rekruttering.

- Til slutt må en kunne si at kata normalt er litt mer publikumsvennlig en shiai. Det er i alle fall lettere å se hvem som blir kastet.

Selve utførelsen av et slikt katamesterskap burde ikke være noe stort problem, en kunne for eksempel tatt utgangspunkt i hvordan USJI (USA) organiserer sine nasjonale stevner. Normalt skulle 1-1,5 time på formiddagen være nok for å gjennomføre konkurranse med 8-10 par.

- Itsutsu no kata: De fem grunnprinsippers kata

- Nage no kata: Kasteteknikker

- Go no sen no kata: Kasteteknikker med kontringer

- Katame no kata: Kontrollteknikker

- Goshin jutsu no kata: "Moderne" selvforsvar

- Kime no kata: Selvforsvar

- Josho goshin ho no kata: Selvforsvar for kvinner

- Ju no kata: Angrep og forsvar basert på JU-prinsippet